Nettshopping til inntekt for samlivet

Skrivedvalen er offisielt over! Har vært i dvale... Ikke sånn sove dvale, for det er fortsatt ikke soving vi bruker mest tid på her i huset, for å si det sånn! Du skal ikke sove bort livet vettu, livet er for kort til det (prøver å overbevise meg selv...funker ikke!).Det er mer sånn at det har foregått så mye at skrivingen har kommet i bakerste rekke. Men NÅ er jeg tilbake etter oppfordring fra flere av dere, noe som er hyggelig. Man vet jo liksom ikke helt hvem som leser... Om noen leser eller om man sitter å skriver for seg selv. Spre ordet!

Siden sist har det skjedd en rekke meget interessante ting i min småbarnstilværelse (tror det eller ei):

Lille vidunder har fått, ikke bare en men to, tenner! Hun ser nå ut som en mix av lite menneske (også kalt baby), en gammel tannlaus mann og et lite troll. To små sjarmerende risengryn.

Har arrangert to bursdager for 6-åringen, har hatt febersykt lite troll med lungebetennelse som førte til lange ubehagelige timer på Ahus og vi har kjøpt ny vogn... rosa, faktisk!

Og, jeg har sluttet å amme. Likevel vedvarer ammetåken. Etterdønningene går forhåpentligvis over!? Flere ganger denne uken har jeg satt nøkkelen i døren for så å reise bort et par timer... Har prøvd tre ganger men ingen som er interessert i sølvtøyet mitt så nå skal jeg begynne å låse og ta med meg nøkkelen igjen... Hvis jeg husker det da! Jeg leter etter Uggs classic tall, men det er vanskelig å oppdrive. Når dattern har så må jo moren ha også, syns dere ikke?

På min jakt etter Uggs kom jeg selvsagt over andre ting jeg bare måtte ha!

Har blant annet kjøpt kuskinn til 6-åringens store begeistring.
- Vi har ku hjemme, bare se, forteller hun venninnene i nabolaget.Jeg har faktisk også handlet en god del julegaver!!

Etter julegavehandel på nettet tenkte jeg at selv om vi er trøtte her i huset så skader det jo ikke å bytte ut innholdet i undertøysskuffen innimellom, hvis dere skjønner hva jeg mener..!? Derfor bestemte jeg meg for å unne oss litt nettshopping til inntekt for samlivet.
Husket plutselig sist gang jeg byttet innholdet i den skuffen. Det var før tollsatsene ble forandret. Det hadde seg nemlig slik: Tollsatsen for dametruser var høyere enn for herretruser. Det førte til en ekjebnesvanger netthandel for meg. Jeg hadde bestemt meg for å handle litt på nettet like før sommerferien i fjor. Vi kunne
ha godt av å bytte ut undertøyet med noe litt friskere, tenkte jeg.
Putt i handlekurven, putt i hanlekurven (er så enkelt atte). Søte små truser til meg og barske boksere til han datt opp i handlekurver. Jeg er "allergisk" mot herretruser og foretrekker herretter å kalle det boksershortser, i frykt for at noen skal misforstå og tro at jeg har en sånn mann som bader i trange badetruser og sprader gladelig rundt med lite "hemmeligheter".

Jeg gledet meg til å hente pakken på posten. Jeg skulle overrakse samboern min med nyinnkjøpte undertøy bestilt på nett fra det store utland. Dette var noe annet enn bommulstruser fra H&M. Dette var kvalitet som jeg var villig til å betale noen kroner for. Jeg var helt ved mine fulle fem da jeg bestilte, men det tror jeg ikke de som setter tollsatsene var da de gjorde den jobben. Tollpapirene viste at mine truser kostet mer å fortolle enn hans. Hva i all verden!

Vet de at jeg har større rumpe enn han? Har vi fåttinnstallert webcam uten at jeg vet det og spilt meg et puss? Jeg fortet meg hjem for å sjekke, men vi hadde fortsatt ikke webcam. Hva var det da? Var det lagt inn ekstra toll på mine truser fordi de var mer sexy enn hans? Jeg måtte sjekke en gang til. Det var virkelig sant. Boksershortsene var billigere å fortolle enn dametrusene, og det ser ikke ut til at det er noen spesiell årsak knyttet til det annet enn at det bare var sånn det var. Jeg
Jeg vurderte et øyeblikk om jeg skulle gå over til å bruke herretruser, unnskyld, BOKSERE, men bildet som kom opp i hodet mitt satte en stopper for vurderingen. Godt det ble en debatt rundt dette for snakk om et slag under beltestedet!

Mens jeg skrev dette innlegget har jeg dratt grønn plante ut av små hender og liten munn, trøstet, matet med grøt, skiftet to bleier, gått to små turer med vogn, lagt ut bilder på facebook, ønsket en venninne gratulerer med dagen (Mari 31 år), spist fem mandariner (eller klementiner?)og danset med lille vidunder til Mamma Mia! for å holde henne i humør, skrevet handleliste, lagt sammen tøy og pakket inn et par julegaver! Nok å henge fingrene i med andre ord :)

Appelsinhud og ammetåke

Nå har det seg slik at jeg til tider kan være litt distre. Ikke sånn at jeg kommer for sent med jakken halvveis på og sånn. Mer sånn at jeg holder på med så mange ting på en gang at det ofte går ut over minst en av dem. For eksempel hvis jeg lager kakao så har jeg ikke tolmodighet til å vente med å dekke bordet til kakaoen er ferdig. Dette har resultert i kakao over hele kjøkkenet en rekke ganger. Jeg mistet aldri lommeboken eller glemte å ta på meg sokker tidligere. Ikke før jeg fikk barn i alle fall. Nå etter jeg fikk baby skjer dette omtrent daglig.

Jeg trodde jeg hadde full kontroll da jeg endelig fikk tid til å sende ut innvitasjoner til dåp. Bare synn 23 av våre nære og kjære fikk innvitasjon til dåp uten at det stod verken hvem som skulle døpes eller hvem som innviterte.
Det er bare en av mange merkelige hendelser som har inntruffet det siste halve året. Ammetåke er en faktisk tilstand som jeg gikk inn i i april. Et år tidligere var jeg ikke i ammetåke men likevel i en lignende tilstand. Jeg var like distre men med mye, mye bedre tid til meg selv...På en måte i alle fall...

Fuglene kvitret, solen varmet på kroppen, gresset var grønnere og blomstene var på god vei til å springe ut. Jeg var rastløs og våryr og ville ut! Det er mye jeg vil rekke disse dagene i april men det er ikke noe problem. Det er meldt pent vær frem til tirsdag så dette går bra, tenkte jeg. Jeg må handle inn grillmat, solkrem, gass til grillen, den fra i fjor er helt sikkert brukt opp, og dessuten må jeg huske å innvitere hyggelige venner slik at vi kan ønske våren velkommen i felleskap. Skal vi drikke øl eller vin? Jeg må huske å lage hjemmelaget potetsalat og marinere kjøttet. Men først vil jeg slikke litt sol i vår deilige lille hage mens jeg nyter frokosten ute.

Dette var tanker som surret da jeg våknet denne lørdagen klokken åtte. Jeg sov visst ikke lenge i helgen lenger. Den indre vekkerklokken er stilt til klokken åtte, det var da jeg stod opp resten av uken for å rekke jobben. Er det ikke typisk, tenkte jeg. Man bestemmer seg for å være litt ekstra lenge oppe på fredagen fordi man kan sove ut på lørdag, så våkner man åtte hver bidige lørdag og hver bidige søndag. Stakkars meg, tenkte jeg sikkert. I dag jubler jeg hvis klokken er halv åtte når lille venn setter i gang morgenen.

Men denne vårlige lørdagen for et og et halvt år siden takket jeg takk og pris for lys-våkenhet. Jeg må ha god tid til alle vår-tingene jeg skal rekke.
Nybakte rundstykker hadde vært nydelig til frokost, tenkte jeg og begynte å bake. Jeg hadde jo god tid foreløpig. Dessuten kom jeg på den geniale ideen at jeg skulle ta en rask dusj mens rudstykkene stod i ovnen. Jeg er jo utstyrt med berømt kvinnelig simultan kapasitet. Deilig myk deig ble til perfekte store rundstykker som jeg puttet i ovnen.

På badet ble jeg plutselig obs på nye områder med apelsinhud og våren og sommeren fikk raskt en ny dimensjon... Jeg må sette i gang med full rehabilitering av appelsinhud, tenkte jeg og tok med bodyscrub og skrubbevått inn i dusjen. Jeg tok meg god til og ga den nyoppdagede appelsinhuden en velkomst den sent vil glemme.
Tenk om det er så varmt at jeg må gå uten sokker? Manikyr og pedikyr ble utført og i det jeg var i ferd med å legge en ansiktsmaske som skulle hjelpe solen til å gjøre meg brunere enn brunest, ble jeg dratt ut at spa-himmelen og inn i brannhelvete!

Takk og pris for brannalarmen! Det brant riktignok ikke andre steder enn inni ovnen, men skuffelsen var stor da jeg oppdaget at ti perfekte rudnstykker var forvandlet til ti små sorte klumper så små som erter. Men jeg sørget ikke lenge. Det var jo tross alt vår i luften og jeg hadde hud så myk som bommull og ti vårklare tær. Jeg avsluttet spa-session og bestemte meg for å droppe frokost denne morgenen. Jeg sendte avgårde innvitasjons-smser til hyggelige venner. "Grilling og øl hos oss kolkken seksten null null. Ta med deg selv og godt humør". Jeg reiste på butikken og kom ut igjen med fem poser fulle av herligheter til grillings. Jeg laget potetsalat, bakte nye rundstykker og marinerte kjøttet. Dette skulle bli den perfekte vår-fest på vår veranda. Da klokken slo seksten null null sto det fine rundstykker på benken, kjøttet lå klart til grilling og ølen lå kald i kjøleskapet.

Da mine hyggelige venner ankom med nye fregner og historier om deilige timer i parken i bare bikini, fant jeg meg selv like blek som jeg var da jeg våknet klokken åtte, utslitt etter handling, baking ganger to og appelsinhuden var erstattet med rød og sår hud etter for hard skrubbing. Jeg lurte på hvor vårdagen jeg skulle feire hadde blitt av? I morgen skal jeg bare slappe av i bikini... etter at jeg har skiftet dekk, oljet verandaen og jogget bort valkene jeg har spist på meg gjennom vinterhalvåret, tenkte jeg.

Så, altså med nærmere ettertanke hadde jeg kanskje like dårlig tid og var like distre før ammetåken inntraff? En ting er i alle fall sikkert. Vi må gå sammen om å legge til et par timer til døgnet!

Nattens brumming

Tidligere var det snorkingen til samboeren min som holdt meg våken om nettene. Nå er jeg så trøtt at jeg sjelden hører det. Unntatt i natt. Da kom jeg på hvor ille det var. Jeg har friskt i minne hvordan snorkingen hans nesten tok knekken på meg da jeg var gravid.



Jeg knep øynene sammen og prøvde iherdig å sovne først. Han er visst forkjølet. Tidligere kunne det hjelpe med et uskyldig lite host eller hikk fra min side av sengen. Det var ikke sjelden at jeg latet som om jeg måtte hoste litt for at han skulle våkne litt til og snu seg over på siden. Ligger han på siden er det nemlig ikke noe problem, da sover han som et lite barn og er så søt når han sover. (Hvis man har et barn som liker å sove da...Ikke alle som er velsignet med slike goder!)



Havner han på rygged deriomt, er natten tung, mørk og veldig irriterende! Han er ikke lenger søt når han sover men mer som en stor og fæl bjørn som brummer. Det lille hikket eller hostet ble etter hvert erstattet med lange, falske, tunge hoseanfall som ga meg vond hals og hold nederst i magen. Hva skjedde? Tidligere kunne jeg bare gi et lite pip så skiftet han stilling, mens nå må jeg sparke løs på han eller rope navnet hans for at han skal våkne.



Det er vel sånt som følger med et samboerskap... Man blir mer vandt til hverandre og merker ikke lenger hverandres lyder. Eller rettere sagt; han hører ikke meg mens jeg hører han bedre og bedre! I alle fall om natten. Jeg får traumatiske minner fra da jeg var 18 år og hadde med min daværende kjæreste på hyttetur sammen med min familie. Han snorket som et lokomotiv. Det samme gjorde faren min i rommet ved siden av og rotweileren vår som lå utenfor rommet vårt dro tømmerstokker fra en annen verden. Mamma og jeg møttes i frustrasjon til familieråd i stuen. Hva gjør vi? Tar inn på hotell? Nei, vi må bare hoste høyt, sa mamma, som jo tross alt hadde lengst erfaring innen tema!



Jeg syns jo litt synd på samboeren min. Han får mye kjeft i løpet av natten, der han ligger og aner fred og ingen fare. Han sover jo bare og tror sikkert jeg har pådratt meg kronisk hoste.

- Unnskyld, jeg skal legge meg over på siden, sier han og legger seg over. Fem minutter senere ligger han og gaper igjen. Jeg vet hvordan tannstillingen hans står, jeg vet hvilket tempo han puster i, jeg vet hvordan han ser ut når han drømmer og jeg vet hvordan drøvelen hans beveger seg om natten. Jeg vet hvor søt han egentlig er når han sperrer øynene opp når jeg setter i gang med falske hosteanfall. Han blir glad for å se meg hver gang han våkner mens jeg bare kjefter...

- Huff, da kjæresten min, har du fått sånn hoste?

- Kremt ja, huff. Lurer på om du kanskje skal legge deg over på siden litt nå... Snorket litt vet du.



Men hva skal en stakkar gjøre? Vente på bedre tider? Spraye nesespray i nesen hans mens han sover? Har forresten prødv det ved en anledning. Det var ikke populært, for å si det mildt. Han har forsøkt et snorkemiddel uten suksess. Jeg har prødv å holde for nesen hans uten videre suksess og jeg har bedt til høyere makter uten foreløpig tilbakemelding derfra. Jeg har slitt ut fem par med ørepropper og våkner med dotter i ørene som sitter i til langt utpå ettermiddagen.



Trikset er å sovne først og det hender jeg rekker det nå i disse søvnløse tider. Menn sovner jo bare de legger hodet på puten... Ikke lett å slå den, men med baby i hus er jeg så trøtt at jeg faktisk slår han nesten hver kveld. Takk og lov!

Du, som vi koser oss!

"Koser du deg hjemme som mor? Du har vel god tid nå, til å gjøre det du har lyst til!?" Jeg svarer som regel; Ja, vet du vi koser oss så altså! Noe som forsåvidt ikke er milevis unna sannheten men heller ikke the truth, the hole truth and nothing but the truth. Skulle sannheten komme for en dag så hadde det tatt smertelig lang tid å høre på. Er vel derfor ingen gidder eller tør å snakke om det. Men gullmedaljen har alltid, alltid en bakside. Det betyr ikke at man er mindre glad i det lille vidunderet. Det betyr bare at man er et menneske som har fått snudd hele tilværelsen så til de grader på hodet.





"Joda, vi står opp mellom fem og seks på morgenkvisten en gang, morgenfriske og blide etter en natt med fjørti oppvåkninger, våking, byssing, mating og tårer både fra små og store. Jeg har ikke sovet sammenhengende mer enn to, kanskje tre, timer på snart et halvt år, men det er så koselig så! Joda, jada vi koser oss så vi altså. Hun er jo så søt vet du. " Og det er hun, selvfølgelig, den lille prinsessen. Den lille prinsessen på littt over en halvmeter som ikke veier stort mer enn en kasse med brus. Tenk at noe så lite kan sette i gang noe så stort...





"Ja, også etter amming og litt lek så er hun trøtt og da bysser jeg henne i søvn. Det hender det tar en time, men etter en time sover hun og da skynter jeg meg for å dusje. Når jeg nesten har skylt ut all shampoen så hyler hun gjennom babycallen og jeg hiver på meg klær og tuller et håndkle rundt håret...og sånn blir jeg gående frem til samboern min kommer hjem fra jobb. Men da er det så sent at da er det liksom ikke noe vits i å ordne håret, men det er jo rent da, og det er jo fint det. Er jo luksus med hårføning nå til dags vet du."



Hvorfor har ingen fortalt meg at man mister hår når man ammer? Etter en dusj ser det ut som at jeg har glemt å ta med meg parykken ut fra sluket. Første gang samboern min så det dro han rett på butikken for å kjøpe Plumbo. Han mumlet noe om at dette aldri ville gå bra, og hev seg i bilen mens jeg ble stående igjen og gape og så for meg at jeg skulle bli hårløs i en alder av 31 år. Jeg fikk etter hvert roet meg ned da jeg tvang meg selv inn på tanker om Gro Nylander som snakker om at mammaer strekker seg langt... Ja, det får`n si!



Vi strekker oss jammen langt vi mammaer. Blødende brystvorter, våkne netter, og livet på vent. Ja, for man setter virkelig sitt eget liv litt på vent for å sikre at det lille vindunderet får en så god start på livet som overhodet mulig. Så kan man kanskje spørre seg om man har noe valg...?