4-åringen min og jeg var på stranden tidligere i sommer. Da vi skulle opp fra vannet rant det vann fra bikinioverdelen min, og hun uttaler med sin høye kraftige barnestemme: Mamma oioioi, nå må du pumpe, for nå renner det melk fra puppene dine! Jeg vet ikke om det var jeg eller fedrene omkring meg som rødmet mest. NEIDA, dette er bare VANN, sa jeg så høyt jeg kunne, og skyntet meg opp fra vannet.
Tilbakeblikk: Det er sen sommerkveld, nesten natt. Tvillingene har sovnet og jeg burde tømt meg for flere timer siden. Tvilingene er mette og klarer dessuten ikke ammingen særlig, så de kan ikke hjelpe meg med å få "luften ut av ballongene" for å si det på den måten. Nei, nå må jeg pumpe før de sprekker, sa jeg til mannen min. Mhhmmm, svarte han litt uinteressert. Mulig han er litt lei av hele meieriet for tiden. Han reiser seg fra sofaen....
DUNK!! Det blir heeeelt stille i huset. Det er som om hele verden går i svart. Han løfter min dyrebare elektriske tvillingpumpe opp fra gulvet. Jeg er totalt avhengig av den hvis jeg ikke vil ha nok en brystbetennelse, eller hvis jeg rett og slett ikke skal sprekke. Jeg er på tidspunktet mødrenes svar på melkespreng! Mannen min løfter pumpen opp fra gulvet. Han blir blek. Eh, jeg har viss ødelagt den. Yeah right, svarer jeg. Nei, det er ikke tull. Den er knekt her i festet til slangen...
Verden stopper opp en liten stund før jeg blir grepet av panikk. Hva i helvete skal jeg gjøre nå? Vi kan jo kjøpe ny, sier han mens han panisk finner en nettside som selger deler til denne pumpen.
Men i helvete jeg kan da ikke vente på at den skal sendes hit da for svarte. Ehhh, nei, kanskje du kan prøve å håndmelke litt, sånn som de jordmødrene på sykehuset viste deg? HÅNDMELKE!?! Hallo, er du helt fjern eller? Å håndmelke ti desiliter morsmelk, trokke det!
Du kan jo kanskje prøve å amme litt? AMME? De klarer jo ikke det. Du kan amme selv. Prøv å AMM tvillinger som ikke klarer det. Dessuten er disse puppene her så store nå at de er større enn hodene deres. De får jo ikke tak! Er jo derfor jeg pumper!
Det var ikke meningen, sier han mens han mumler noe om forsendelse fra nettsiden som han bestiller ny del til pumpen fra. Takk og lov klare jeg etter mye om og men å lime og tape pumpen til den ble sånn nogenlunde tett. Etter pumpingen veier jeg kanskje fem og en halv kilo mindre, vrir opp to søkkvåte ammeinnlegg, og ber om unnskydning for at jeg ble så sint. Sannheten var at jeg var panisk og stressa. Jeg så for meg at jeg måtte reise til føden og låne en pumpe midt på natten.
Etter nesten en uke har delen til pumpen fortsatt ikke kommet. Jeg løper til postkassen hver dag fo å sjekke, for limet og tapen er i ferd med å takke for seg. Herregud, de har sikkert sendt det som brev, mumler jeg ironisk fra kjøkkenet. Idiotnettbutikk! Fra sofaen hører jeg at mannen min setter kaffen i halsen. Jeg valgte brevforsendelse sier han lavt. Jeg tenkte pakke ble dyrere, så valgte brev. Stakkars mann! Hvis blikk kunne drepe! Han ble tilgitt, pumpen fikk sin nye del og har nå pumpet og durt i nesten tre måneder.
Jeg har nå omsider blitt enig med meg selv om at pumpen og jeg er i ferd med å gå hver vår vei. Vi er lei hverandre rett og slett. Takk for alt kjære (eller jævla møkka) pumpe. Du har vært med meg i tykt og tynt. Du er sliten nå... Jeg er enda mer sliten. At vi nå går hver vår vei er litt tungt å svelge, men det blir best sånn. Det er ikke deg, det er meg. Jeg er sliten nå, og orker ikke høre lyden din mer, den er SÅ irriterende. Jeg orker ikke koke deg flere ganger, og jeg syns du er et ork å montere og demontere til alle døgnets tider. Takk for alt, min kjære kjære (jævla møkka) pumpe. Ikke vær lei deg, for jeg er lei deg for oss begge. Dritt lei deg faktisk! Men du har hjulpet mine dyrebare tvillinger i nesten tre måneder, og er jeg deg evig takknemlig. Farvel!
Hilsen Ingvild
