Kvalitetsavvikling for barnehagene Budsjettet for 2015

Da det kuttes i barnehagebudsjettene flere steder i landet deler jeg her et innlegg jeg skrev til Ringerikes Blad.

Hver dag i flere timer overlater jeg ansvaret for mine fire småjenter til barnehagepersonalet i Løken barnehage i Hole. De elsker å være der. Der lærer de mye nytt, får den kosen de trenger, de er tørre, mette og fornøyde. Dessuten hjelper de voksne barna til å fungere i lek med andre barn, ser til at de har det godt med seg selv, og ikke minst er gode mot de andre. Jeg er trygg på at de blir godt tatt vare på av dyktig personale med en god pedagogisk plattform. Jeg er også trygg på at hvis det skulle være noe som skolen bør vite om når den tid kommer, så har personalet i barnehagen allerede plukket det opp, begynt å kartlegge, og gir barna et godt fundament for skolegangen. Jeg er glad for at barnehagen ikke "bare" er barnepass, men også en arena for læring av det viktigste et barn kan putte i ryggsekken sin, nemlig sosial kompetanse! Barnehagelærene har heldigvis ikke gått tre år på høgskole for å få tittelen "tante". Nei, den tid er forbi, vi har heldigvis kommet lenger, eller?

Så viser det seg at politikerne vil at vi skal ta fem skritt tilbake. Det jeg nettopp beskrev blir ikke lenger en selvfølge. Nå har det nemlig kommet meg for øre at Holebarnehagene nå forespeiles så vesentlige kutt i budsjettet (15 millioner kroner for hele kommunen) at dette i praksis vil bety reduksjon i bemanning. Reduksjon i en bemanning som allerede er så sårbar! Reduksjon i en bemanning som allerede i dag ikke tåler at noen blir sykmeldt?

Jeg reagerer med vanntro! Jeg trodde vi skulle satse på barna? Skulle man ikke øke kvaliteten i barnehagene og gi et barnehageløft?

Det går da ikke an å være med på noe kvalitetsøkning ved å kutte ned på stillinger! Personalmengden er først og fremst det som avgjør kvaliteten i barnehagene. Ved for lite personale vil pedagogiske opplegg settes til side, og dagen vil handle mer om å få hverdagen til å gå rundt. I ytterste konsekvens blir det uforsvarlig, både for små og store i barnehagen. 

Vil jeg være like trygg på å sende barna mine i barnehagen da? Har dere politikere prøvd å jobbe i barnehage? Har dere forsøkt å være på en avdeling med 18 barn alene? Får de ikke gå på tur lenger? Hvor lenge er det greit at lille Lise roper at hun er ferdig på do før det kommer en voksen? Hvor lenge skal Petter på 2 år, som ble bitt i armen av et annet barn gråte før han får trøst? "Vent litt med å ha vondt, lille venn. Jeg må bare skifte en bleie, tørke en på do og stryke et perlebrett først. Still deg i kø eller løp og finn et plaster selv er du grei!"

Det hjelper ikke med flere pedagoger om det blir for lite personale. Da blir utdannelsen til barnehagelærerene nærmest bortkastet, og de får hverken mulighet til å planlegge eller gjennomføre gode pedagogiske opplegg. Det blir også mindre tid til å veilede assistentene og de ufaglærte. Mange av barnehagelærerene mister motivasjonen. Hva er vitsen med å ta en treårig høgskoleutdanning når man ikke får brukt utdannelsen i praksis?

Det blir liten tid til kvalitetsarbeid med barn med spesielle behov, foreldresamarbeid, samarbeid med andre etater, og andre viktige ting som ikke bare handler om å få barnehagehverdagen til å gå rundt.

Man mister tid til oppfølging og ikke minst tid til refleksjon og evaluering av arbeidet. Jeg overdriver ikke. Jeg har selv jobbet flere år i barnehage og opplevd hvordan det er å stå der alene med 18 barn, fordi vi ikke fikk lov å bruke penger på vikar. Man har kun to armer. Her er det barna som blir taperne!

Kjære Holeværinger, småbarnsforeldre og andre som syns dette er viktig. Nå må vi sette ned foten! Dette går rett og slett ikke! 

Dette går ut over barna våre, vår fremtid, de kjæreste vi har. Det som foregår nå er ingen kvalitetssikring av barnehagene. Jeg kaller det heller kvalitetsavvikling!

Med vennlig hilsen

firebarnsmor, 

Ingvild Drange Tronhus

Våkn opp og vis deg selv litt respekt, kvinne!

I dag er det et blogginnlegg fra bloggeren, Supermamman, som har dukket opp på Facebookfeeden min flere ganger. Tittelen på innlegget lyder: Våkn opp og sug mannen din, kvinne!!! Noen (få) på Facebook applauderer innlegget. Andre liker det ikke.

Til slutt ble jeg nysgjerrig og åpnet linken. Har du ikke lest det, så kan du lese det her:

http://supermamman.blogg.no/1390952396_vkn_opp_og_sug_mannen.html

Ok, så hun mener at hvis mannen min er så flink at han følger gamle kjønnsroller og skifter dekk, dropper å støvsuge, vaske opp, skifte bleier, vaske badet, smøre matpakker, lage middag osv. osv. ja da, da fortjener han at jeg er ekstra grei med han? Nei, vent, han må huske å måke snø (i de månedene det snør da) og skifte dekk (to ganger i året). Resten skal jeg gjøre, og etter endt arbeidsdag i hjemmet setter jeg meg gladelig ned på kne for å belønne mannsarbeidet. Not!

Jeg forstår at hun setter det på spissen, og jeg ser at hun mener det litt humoristisk. Men jeg ser også at mannlige "venner" av meg klapper i hendene, og det gjør meg bittelitt irritert. Jeg trodde vi var i 2014?
Mannfolk, really? Vil dere virkelig ha en partner som setter seg selv så lite i respekt?
Jeg ser hun mener han skal ta sin del under akten også, men det jeg ikke ser er hvordan i hule heiteste tradisjonelle kjønnsroller, likestilling- og arbeidsoppgaver i hjemmet har noe med sex å gjøre? Hold your horses Supermamman! Nå skal jeg, som hun, sette problemstillingen hennes litt på spissen.

Jeg våkner klokken 04.30 av to bablende babyer som ikke har planer om å sove mer denne natten. En time etterpå kommer to barn til hoppende ut av sine senger. Mannen min har allerede reist på jobb grytidlig. Vi står opp. Barna leker mens de ser litt barnetv, maser, roter, krangler og ler. Jeg kler på fire barn, lager frokost til 3-åringen og 4-åringen, mater tvillingene med grøt, pakker barnehagesekker, skifter bleier, tørker tårer på etterhvert alle sammen, inkludert meg selv, pakker oss inn i bilen, skraper snø og is, kjører og parkerer utenfor barnehagen. Jeg lemper fire barn ut av bilen. To av dem må jeg bære i bilseter fordi de bare er 7 måneder. Samtidig bærer jeg to poser med tørre rene klær (som jeg vasket og hang opp kvelden før), et par ski (4-åringen skal gå på ski i barnehagen), og i munnen har jeg bilnøklene mens jeg gjeter 3-åring og 4-åring inn porten med bena.

Hjemme igjen leker jeg med babyer mens jeg rydder opp etter morgenkaoset. Klokken er nå ca. 09.00. Jeg legger babyer i vognen og vugger vognen på verandaen til de sovner. Når de sover tar jeg babycallen inn på badet og dusjer. Hender jeg må ut av dusjen igjen med håndkle rundt meg fordi de våkner og må bysses i søvn igjen. Setter på en vaskemaskin, og rydder alt jeg ser på min vei, både opp og ned trappen. Babyer våkner igjen og jeg mater dem, skifter bleier, tørker gulp, koser og leker. Løper opp og ned og henger opp klær i puljer, mens jeg støvsuger osv. Etter noen timer er det soving igjen. Legger babyer og vugger vognen til de sovner. Klokken er nå ca. 14.00. Jeg spiser litt og begynner med middag. Babyer våkner, og de får mat, bleier, nye klær fordi de gulpet, og vips så kommer mannen og de to andre barna inn døren. Middagen er nesten ferdig. Jeg har håret til alle kanter, sminken rakk jeg ikke ta ordentlig på, og jeg har grøt og middagssøl på genseren.
Klokken er nå ca. 16.15.



Vi spiser middag, snakker sammen, leker og rydder til leggingen begynner. 17.30 begynner vi med grøtmating med babyene, og det går slag i slag med leggerutiner av fire barn frem til klokken 19.30.
21.30 våkner jeg oppå dynen min, med klærne på og nesen trøkkt inn i sprinkelsengen, og en av hendene mine i babyhånd gjennom sprinkelsengen. Jeg reiser meg opp. Rister liv i kroppen. Ser at genseren er full av grøt, og kommer på det. Oh, shit! Jeg må skynte meg opp i stuen å gi mannen min en velfortjent blowjob!! Eeeeh...

Heldigvis har jeg en mann som ikke ser det på den måten. Heldigvis ser ikke han det som min jobb å tilfredsstille ham bare fordi han er mann som kan skifte dekk. Heldigvis ser vi likt på dette, og gjør som vi har lyst NÅR vi har lyst. Ikke når vi føler vi MÅ. Det føles nemlig bedre for oss begge når vi viser hverandre respekt. Det er mye kjærlighet i et lite stykke likestilt respekt, nemlig.
Klokken er 22.00. I stede putter jeg tannbørsten i munnen, fordi det er det jeg helst vil ha i munnen akkurat nå. Drømmer om en helg med barnevakt og legger oss slitne, men likevel tilfredse.

Som sagt satt på spissen, men dog!





Hilsen Ingvild