tag:blogger.com,1999:blog-2645010307360760130.post2230677667145136618..comments2018-05-04T01:02:49.325+02:00Comments on Bak fasaden: En himmel full av stjernerIngvild Drange Tronhushttp://www.blogger.com/profile/00536314648527559456noreply@blogger.comBlogger2125tag:blogger.com,1999:blog-2645010307360760130.post-91065239363863759312012-04-23T20:32:04.136+02:002012-04-23T20:32:04.136+02:00Hei Mads :)
Takk for fin kommentar! Skjønner godt...Hei Mads :)<br /><br />Takk for fin kommentar! Skjønner godt at du kikker bort på øya som nok aldri blir den samme igjen... <br /><br />IngvildIngvild Drange Tronhushttps://www.blogger.com/profile/00536314648527559456noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-2645010307360760130.post-52181186546869199552012-04-20T22:29:10.510+02:002012-04-20T22:29:10.510+02:00Takk for et reflektert og meget velskrevet bloggin...Takk for et reflektert og meget velskrevet blogginnlegg, Ingvild! <br /><br />Husker absolutt alt hva jeg foretok meg etter at den første nyhetsbulletinen fra P4 kom. <br /><br />Akkurat i det vi kjører ut av Helltunnelen ved Stjørdalen på vei til det som var ment å være en hyggelig middagsvisitt hos besteforeldrene mine i Selbu dukker den illevarslende "siste nytt"-jinglen til P4 opp. "Det har skjedd en eksplosjon ved Regjeringskvartalet". Det var det eneste de sa. Prøvde frenetisk å søke opp mer om dette på telefonen og flere radiokanaler, uten resultat. Husker jeg sendte melding til far hvor jeg skrev "Eksplosjon i Regjeringskvartalet, skru på TV`n". Mor og far var også i Selbu på det tidspunktet. I det vi ankom Selbu var det første vi tenkte på å se på Nrk, prøvde å få et overblikk, samtidig som vi prøvde å skjerme ungene, (1,1 og 3 år)... Middagen ble amputert, TV-bildene tok all oppmerksomheten. Far hadde med seg sin bærbare PC, og jeg skrudde på den for å søke opp nyheter fra ulike kilder. Kikket kjapt innom Facebook; klokka 17.45 leste jeg følgende melding fra en sambygding; "Hva f... skjer på Utøya", hvorpå jeg repliserte med "??". Ett minutt senere kom det opp en ny melding fra en annen sambygding der det sto; "Vi hører skudd, og det ligger folk overalt i vannet". Jeg varslet far. Vi så ikke mer til ham i løpet av den kvelden, da han plutselig måtte inntre i rollen som leder for kriseteamet i kommunen.. Turen tilbake til Trondheim, hvor vi overnattet, ble veldig lang. Senere den natten (04.00) fikk far en telefon fra justisministeren hvor han fikk vite antallet omkomne, noe som førte til at han satte seg rett i bilen og kjørte hjem til Kroksund, bytta klær og dro rett på Sundvollen hotell. Mens alt dette skjedde prøvde vi å late som ingenting oppe i Trondheim for ikke å uroe ungene.. Byturen den lørdagen ble ikke helt som vi hadde tenkt. Informasjonshungeren var enorm, frykten for ytterligere aksjoner andre steder var til å ta og føle på. Det var et sjokk å komme hjem til den idylliske hjembygda vår med utsikt mot Utøya fra stuevinduet, 20 digre TV-biler med satelittdisker stående på Sundøya, (utsikten fra kjøkkenvinduet), og antiterrorpoliti ute på Sundvollenbrua, (utsikten fra stuevinduet)... Hjembygda vår blir nok aldri helt den samme som da vi vokste opp, Ingvild, til det er bevisstheten om det som skjedde de dagene i juli for stor. Tror mange her prøver å fortrenge det som har skjedd, det er jo ikke vondt ment, det er mer en beskyttelsesmekanisme som trer i kraft for at verden skal kunne gå si gang. <br /><br />Akkurat denne uka har det vonde kommet veldig nært igjen med rettssaken som ruller over skjermen, siteres i aviser og radio. <br /><br />4-åringen vår har nå begynt å forstå at noe har skjedd på ei øy i fjorden vår, og at mange unge døde der ute... Og jeg grep meg selv i å kikke på Utøya fra verandaen vår i stad og tenke på det grufulle som skjedde der en dag i fjor sommer. <br /><br />MadsAnonymousnoreply@blogger.com