Snart mamma til fire!

Tvillingmagen min er 34 uker i dag. Legene har sagt hele tiden at vi håper du går til uke 34, men setter deg i gang i uke 37. Nå kan de altså komme når som helst og godt er det. Man er jo litt redd tvillinger skal komme alt for tidlig. Med to små piker på 2 og 4 år fra før er det ikke bare enkelt å ta det med ro, så nå sier kroppen i fra at jeg må roe helt ned. Jeg har sagt til meg selv hundre ganger at dette, dette er det siste jeg gjør. Nå skal jeg bare slappe av. Så er det dette gulvet med smuler og melkesøl etter frokosten og skittentøyskurven som renner over, og barna som må leveres i barnehagen, og venninnene som vil møtes, og den bursdagen jeg skulle vært i osv. osv. Dessuten er ikke mannen min blekksprut. Han er fullbooket med barna og jobben sin, så noen tak må jeg ta.

© Ann Sissel Holthe | All rights reserved 

Men NÅ skal jeg faktisk si nei til alle som spør meg om avtaler. Nå skal jeg bare vente og syte og glede meg til de blir født. Jeg føler meg klar... Så klar som jeg kan bli. Jeg ser for meg en tøff periode med fire småbarn, men vi er rolige og har bestemt oss for å ta det som det kommer. Det skal i alle fall bli himmelsk å få kroppen tilbake.
- Du ser så bra ut med magen, sier noen til meg. Åh, det er så koselig å høre, for det er ikke slik det føles. Bekkenløsning, halsbrann, svangerskapskløe med høye leververdier, kvalme, bihulebetennelser og konstante vonde kynnere, har vært hverdagen i ukesvis nå. Jeg er på sykehuset en gang i uken på ultralyd, og veien fra parkeringsplassen blir tyngre og tyngre. Dessuten ble jeg utsultet og dehydrert og måtte legges inn etter tidenes omgangssyke. Og jeg fikk den to ganger med to uker mellom! Man må ha lov å klage bittelitt?

Heldigvis klarer man å komme seg gjennom alt når man tenker på grunnen til at man utsetter kroppen sin for dette gang på gang. I magen bor det to babyer. Tvillinger! For en gave vi har fått. Jeg trodde jeg skulle ha en baby til, og så ble det to! Noen ganger får jeg nesten dårlig samvittighet overfor de jeg allerede har. Jeg er så inderlig glad i de, og  håper jeg fortsatt klarer å gi de all  den oppmerksomheten de har behov for. I går lærte 4-åringen å sykle uten støttehjul, og jeg gikk glipp av det. Det var det første hun fortalte meg da vi stod opp i dag, så stolt! Jeg er stolt mamma, men gremmes av at jeg ikke fikk sett det. I dag har jeg lovet at jeg skal se på henne sykle etter barnehagen.

Jeg bekymrer meg for tvillingamming, for våkenetter, for kolikk og for tvillingfødsel. Jeg er litt bekymret for at ikke begge skal klare fødselen... Jeg gruer meg til å se hvordan strekkmerkene blir på den slappe magen jeg kommer til å få, og håper krøllene mine består. Det er mange tanker som svirrer i hodet, men mest av alt gleder jeg meg til å lukte på to helt like babyjenter! Vi har bestilt hvert sitt gullarmbånd med navn, så vi ikke skal blande dem. For en bukett av jenter vi snart har... Nicoline, Hermine, Henriette og Ulrikke, pluss at jeg er så heldig å ha en stedatter, Martine annenhver helg. (Ja, vi skal ha to bad i det nye huset)
Nei, nå skal jeg slappe av... skal bare rydde litt, skifte sengetøy, vaske badet, støvsuge, og SÅ skal jeg sove litt. Etter at jeg har handlet litt og laget middag. Da skal jeg i alle fall slappe av. Åå, er det det på tv nå... Får se litt på det først da, men SÅ!

Ingvild