Fra 6-åringers barnemunn, kommer det mye grums igrunn!

Så er jula vel overstått. Heldigvis får man vel nesten si, for nå er det like før jeg ruller ned bakkene her. En ting er vi gode på her i familien, og det er å kose oss, og å være oppe om natten! Vi har tilbrakt desember på hytten på Beitostølen, med unntak av en helg hvor vi var hjemme for å se Putti Plutti Pott i Oslo Spektrum.


Det var jeg som trakk det lengste strået, og fikk æren av å ta med meg 6-åringen og hennes venninne på forestilling. Vi skulle skikkelig kose oss og 6-åringen valgte da Mc Donalds som restaurant før forestillingen. Jeg parkerte bilen på Gunerius, tok et godt tak i 6-åringenes hender, og leide to forventningsfulle småjenter gjennom Guneriussenteret for å komme ut på gaten. Her myldret det av folk, og nå som vi har ”krøpet” til (Skedsmo)korset, så er folkevrimmel kanskje litt uvandt for mitt reisefølge…

Jentene gjorde store øyne og mens jeg dro dem gjennom mylderet av julehandlende mennesker i alle aldere, farger og fasonger, kjente jeg en liten hånd som dro i min høyre vott for å få min oppmerksomhet. Jeg tittet ned på to store øyne!
- Ooooi, her var det jammen meg mange mørke folk!
Da den andre 6-åringen ikke fikk med seg alt, nølte hun ikke med å gjenta setningen enda litt høyere.
- Her var det mange mørke folk!
- Jaaaaa, hvorfor er det det Ingvild?
- Kom nå må vi skynde oss til Mc Donalds jenter, sa jeg og dro nesten vottene av dem. Når leken er best, skal man holde opp, er det et ordtak som sier. Men mine små venner ville leke mer, skulle det vise seg…

Jeg klarte å velge Mc Donalds på Jernbanetorget av en eller annen grunn... Veien dit er egentlig ikke så lang, men med mye rart å se ble den virkende litt lenger. Små gryter har nemlig også ører, selv om de henger på slep etter en som bare vil komme seg fortest mulig inn på Mc Donalds. Da vi passerte trafikanten, var det igjen to 6-åringer som fikk nye inntrykk:
- Fyyyy faaaaaen Nils, nå skal hu kjerringa bare holde kje, kje, kjeeeeefteeeen på seg lissom, kjeftet en sliten jente med knekk i knærne og boblejakke som liknet den Lena hadde i Døden på Oslo S.
- Hva var det med henne, spurte jentene forrykt. Hun snakket ikke særlig pent.
- Nei, sånne ungdommer tøffer seg litt innimellom vet dere. Se! Der er Mc. Donalds jenter.

Men leken var enda ikke over for nå krevdes det svar på spørsmål om stor tigerstatue på Jernbanetorget. Jeg forklarte så godt jeg kunne at i gamledager ble Oslo kalt for Tigerstaden og at neida, tigere er egentlig ikke så store i virkeligheten. Og, nei, jeg har aldri sett en tiger i virkeligheten, jeg bare vet det og sånn er det bare, og dessuten levde jeg ikke i gamledager, nei!

Etter et herremåltid (!) på Mc Donalds, måtte jentene selvsagt tisse akkurat nå, noe som ikke var overraskende etter både is og brusslurping. På vei til toalettene på Oslo S, havnet vi tett bak en fjong dame med stor pelskåpe. Min 6-åring strakk armen frem, klappet på kåpen og spurte meg høyt og tydelig: - Hva slags dyr er dette egentlig?!
- Jeg vet ikke, hvisket jeg diskret.
- Var mye hår på den. Litt grått hår, forstsatte venninnen og så betenkt ut. Jeg så en dame der borte med nesten helt hvitt hår jeg. Der, ser du henne, pekte hun.
- Mhm, oioi, svarte jeg, smilte til jentene og håpet at samtalen nå var over.
- Når man har sånt hår, så kan man smøre en krem i det så blir det heller lyst og fint, forklarte venninnen til min 6-åring.
- Ja, det burde hun der egentlig ha gjort konkluderte jentene før de krevde avhandling for hvorfor vi måtte betale 10 kroner for å komme inn på toalettet, og hvorfor det var rart lys inne i båsene. Hvorfor må man ha tier og ikke ti kronestykker, og hvorfor må vi ikke ta på toalettsetet?

Vel inne i Oslo Spektrum var vi fulle av forventning. Jentene bladde i et program hver, og diskuterte seg i mellom noe jeg ikke hørte særlig mye av før de vendte seg mot meg.
- Ingvild, se her! En av disse smånissene på bildet er helt svart i fjeset! Ser veldig rart ut med hvite ører da! Finnes det? Eller hadde de ikke svarte sånne alveører til hun mørke jenta?
- Antakeligvis ikke, svarte jeg og registrerte voksne ansikter i umiddelbar nærhet som strevde med å la være å le.

Dagen før hadde jeg sett meg nødt til å forklare hvorfor Chand i X factor hadde hvite foreldre, for hvordan kunne han som hadde brunfarge ha lys mamma og pappa? Jeg snakket om adopsjon og 6-åringen så ut til å ha lært noe nytt. I pausen På Putti Plutti Pott bladde jentene igjen i programmet og bladde nok en gang opp på siden av mørk jente med hvite alveører.
- Nå vet jeg det! Hun der er sikkert appotert, og siden hun har lyse foreldre, så hadde de kanskje ikke SÅ mørke ører!

Say no more!

En annen venninne av 6-åringen her i huset, ligger litt lenger fremme når det gjelder forståelse av familierelasjoner og sånne ting. Det gikk opp for meg at jeg fremover må komme til å måtte tåle en del litt mer intime spørsmål…
- Er det ikke rart å tenke på at Ingvild egentlig ikke er din ordentlige mamma?
- Jo, men jeg er egentlig ganske heldig, siden jeg har to mammaer og to pappaer, så hvis noen dør, så har jeg liksom flere.
- Ja, du er jo litt heldig da ja! Og tenk at pappaen din har vært kjæreste med mammaen din før da.
- Ja, og da kysset de sikkert, svarte 6-åringen vår.
- De kysset nok ikke bare. De gjorde nok mer enn bare kyssing! Hvis ikke hadde ikke du blitt laget, hvis du skjønner hva jeg mener.
- Ikke helt, svarte 6-åringen vår.
Men jeg skjønte det helt utmerket, og forbereder meg i disse dager på neste steg i spørsmålsrunden innen tema. Kan jeg ringe en venn? Hvor mange hjelpemidler har jeg igjen? Jeg tror jeg bruker fifty fifty, eller kan jeg si pass? I så fall passer jeg her!

Ingvild