onsdag 3. april 2013

Hormonforstyrret hurpe!

I går var jeg saklig og engasjert. I dag er jeg usaklig og sutrete. Jeg er gravid med tvillinger i uke 26. Jeg kan nesten ikke gå lenger. Har bekkenløsning og stor mage. Mannen min har vært på jobbreise, og jeg har hatt barna (2 og 4 år) alene.

Da han kom hjem nå i kveld var jeg  usaklig sur. Jeg har kynnere hele tiden og har fått beskjed om å ta det rolig. Det er ikke rolig med to smårollinger. Da mannen kom hjem så huset ut som et rottereir med pannekakerester på gulvet og melkesøl på hele bordet. Når mor ikke klarer å bøye seg eller komme seg opp når hun først setter seg på gulvet, så er det nemlig da de velter melkekoppen som er full. Da mannen min kom hjem satt mor å gråt sine modige tårer. Jeg hikstet og ristet. Magen var hard og barna ropte fra hvert sitt rom. Lettere sjokkert tok han saken i sine egne hender, ryddet kjøkkenet og roet barna.

Jeg vil ha kebab! Kebab? Ja, kebab i pita. Kebabtallerken? Nei i pita. Med masse dressing og alt på. ALT på! Og brus. Jeg syns kebab er litt ekkelt, men var altså det som falt meg inn nå. Gravid dame med magen hengende på gulvet og maskara i hele ansiktet får det som hun vil. Mannen hoppet i bilen (sikkert ikke helt motvillig å rømme litt unna uværet) og kom hjem med KEBABTALLERKEN!!

Jeg sa kebab i PITA!! Jeg ser meg selv utenfra. Usaklig er jeg. Urettferdig usaklig mot han som har tenkt at jeg er sulten og ville gi meg kebabtallerken UTEN pita. Men jeg klarer ikke la være. Jeg hylgriner mens jeg ser på tallerken. Ekkelt kjøtt, ti maiskorn, litt hakket kinakål og masse pommes frites. Wrææææl, jeg ville ikke ha sånn. Det er feil! Unnskyld, men jeg gledet meg til kebab og jeg er GRAVID og har vært alene i to dager. Det er urettferdig!  Buuuuhuuuuu... Jeg griner høyt, som et barn.

Heldigvis ser han antakeligvis det komiske i situasjonen. Voksen dame på nesten 35 år med stor mage hengene mellom bena i pysjbukse og singlet, og med maskara i hele ansiktet vræler fordi maten er feil. Det er jo sikkert komisk. Utenfra ser jeg at det er komisk og urettferdig mot han, men hormonene har tatt over i kveld. Det er hormonene som styrer meg nå. Det er de som gjør meg til en hurpe som vet hun oppfører seg som en hurpe, men som er så sliten og lei at hun ikke klarer å ta seg sammen. Jeg vil ikke ta meg sammen nå. Jeg må gå sånn her og vagge i 9 måneder. Nå vil jeg grine til øya blør!

Jeg liker ikke kebabtallerken... Tror alle vet det nå? Jeg liker egentlig ikke kebab så godt, men i kveld var det det eneste som kunne gjøre meg glad igjen. Kebab i pita. Æsj, samme det. Jeg åpner en pose Non Stop og styrter en flaske med Gaviscon mot halsbrann. Man får halsbrann av kebabtallerken... og av Non Stop. Å lykkelige gravide dame, gå og legg deg! Greit, jeg legger meg snart, og står opp med det andre benet først i morgen. Sov godt, sier mannen. Ja, sikkert. Tror du jeg sover godt?!? Jeg kan ikke ligge på ryggen, kan ikke ligge mer enn fem minutter på hver side, fordi hoftene er vonde, må opp å tisse to tre ganger og blir vekket av barna klokken seks når du skal på jobb. Jo takk, jeg skal sove så jævlig godt jeg!

Kremt, ups! Unnskyld... Jeg sier mye unnskyld. Jeg mener det og. Unnskyld for at jeg er proppet full av hormoner og er en hurpe. Hurpa tar kvelden!

God natt! ;)

4 kommentarer:

  1. Okei, først og fremst: Jeg føler med deg! Og SÅ...Du må skrive OFTERE!!! Jeg elsker å lese innleggene dine rett og slett. Sannsynligvis fordi jeg kjenner meg igjen, men også fordi det gir en litt sånn Ah..jeg er ikke ALENE i denne verden med disse tankene...(selv om jeg ikke er gravid, og har begynt å få sove i allefall nesten en hel natt nå (det tok jo bare fem år det gitt...)...Jeg skal på kurs jeg...i TRE dager...Jeg VET at det blir beinhard jobbing, masse info som MÅ feste seg i min teflonbelagte hjerne, men jeg ser frem til det...Det blir litt sånn..."Husmorferie"....

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Koselig å høre. Ja, vil egentlig skrive oftere. Er litt sånn at jeg plutselig bare gjør det, men skal prøve å få en rutine på det :) God tur og KOS deg på kurset!! Husmorferie er et must innimellom.

      Slett
  2. Hehe, huff. Kjenner meg igjen!
    Jeg begynte å gråte da mannen hadde kjørt for å kjøpe McDonalds-mat og glemt mcfeast-dressingen! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hahaha :) Hormoner er ikke til å spøke med! Vi kjørte romerike rundt da jeg var gravid første gang, fordi jeg ombestemte meg med hva jeg ville spise hele tiden. Og han kjørte. De tør nok ikke annet ;)

      Slett