Appelsinhud og ammetåke

Nå har det seg slik at jeg til tider kan være litt distre. Ikke sånn at jeg kommer for sent med jakken halvveis på og sånn. Mer sånn at jeg holder på med så mange ting på en gang at det ofte går ut over minst en av dem. For eksempel hvis jeg lager kakao så har jeg ikke tolmodighet til å vente med å dekke bordet til kakaoen er ferdig. Dette har resultert i kakao over hele kjøkkenet en rekke ganger. Jeg mistet aldri lommeboken eller glemte å ta på meg sokker tidligere. Ikke før jeg fikk barn i alle fall. Nå etter jeg fikk baby skjer dette omtrent daglig.

Jeg trodde jeg hadde full kontroll da jeg endelig fikk tid til å sende ut innvitasjoner til dåp. Bare synn 23 av våre nære og kjære fikk innvitasjon til dåp uten at det stod verken hvem som skulle døpes eller hvem som innviterte.
Det er bare en av mange merkelige hendelser som har inntruffet det siste halve året. Ammetåke er en faktisk tilstand som jeg gikk inn i i april. Et år tidligere var jeg ikke i ammetåke men likevel i en lignende tilstand. Jeg var like distre men med mye, mye bedre tid til meg selv...På en måte i alle fall...

Fuglene kvitret, solen varmet på kroppen, gresset var grønnere og blomstene var på god vei til å springe ut. Jeg var rastløs og våryr og ville ut! Det er mye jeg vil rekke disse dagene i april men det er ikke noe problem. Det er meldt pent vær frem til tirsdag så dette går bra, tenkte jeg. Jeg må handle inn grillmat, solkrem, gass til grillen, den fra i fjor er helt sikkert brukt opp, og dessuten må jeg huske å innvitere hyggelige venner slik at vi kan ønske våren velkommen i felleskap. Skal vi drikke øl eller vin? Jeg må huske å lage hjemmelaget potetsalat og marinere kjøttet. Men først vil jeg slikke litt sol i vår deilige lille hage mens jeg nyter frokosten ute.

Dette var tanker som surret da jeg våknet denne lørdagen klokken åtte. Jeg sov visst ikke lenge i helgen lenger. Den indre vekkerklokken er stilt til klokken åtte, det var da jeg stod opp resten av uken for å rekke jobben. Er det ikke typisk, tenkte jeg. Man bestemmer seg for å være litt ekstra lenge oppe på fredagen fordi man kan sove ut på lørdag, så våkner man åtte hver bidige lørdag og hver bidige søndag. Stakkars meg, tenkte jeg sikkert. I dag jubler jeg hvis klokken er halv åtte når lille venn setter i gang morgenen.

Men denne vårlige lørdagen for et og et halvt år siden takket jeg takk og pris for lys-våkenhet. Jeg må ha god tid til alle vår-tingene jeg skal rekke.
Nybakte rundstykker hadde vært nydelig til frokost, tenkte jeg og begynte å bake. Jeg hadde jo god tid foreløpig. Dessuten kom jeg på den geniale ideen at jeg skulle ta en rask dusj mens rudstykkene stod i ovnen. Jeg er jo utstyrt med berømt kvinnelig simultan kapasitet. Deilig myk deig ble til perfekte store rundstykker som jeg puttet i ovnen.

På badet ble jeg plutselig obs på nye områder med apelsinhud og våren og sommeren fikk raskt en ny dimensjon... Jeg må sette i gang med full rehabilitering av appelsinhud, tenkte jeg og tok med bodyscrub og skrubbevått inn i dusjen. Jeg tok meg god til og ga den nyoppdagede appelsinhuden en velkomst den sent vil glemme.
Tenk om det er så varmt at jeg må gå uten sokker? Manikyr og pedikyr ble utført og i det jeg var i ferd med å legge en ansiktsmaske som skulle hjelpe solen til å gjøre meg brunere enn brunest, ble jeg dratt ut at spa-himmelen og inn i brannhelvete!

Takk og pris for brannalarmen! Det brant riktignok ikke andre steder enn inni ovnen, men skuffelsen var stor da jeg oppdaget at ti perfekte rudnstykker var forvandlet til ti små sorte klumper så små som erter. Men jeg sørget ikke lenge. Det var jo tross alt vår i luften og jeg hadde hud så myk som bommull og ti vårklare tær. Jeg avsluttet spa-session og bestemte meg for å droppe frokost denne morgenen. Jeg sendte avgårde innvitasjons-smser til hyggelige venner. "Grilling og øl hos oss kolkken seksten null null. Ta med deg selv og godt humør". Jeg reiste på butikken og kom ut igjen med fem poser fulle av herligheter til grillings. Jeg laget potetsalat, bakte nye rundstykker og marinerte kjøttet. Dette skulle bli den perfekte vår-fest på vår veranda. Da klokken slo seksten null null sto det fine rundstykker på benken, kjøttet lå klart til grilling og ølen lå kald i kjøleskapet.

Da mine hyggelige venner ankom med nye fregner og historier om deilige timer i parken i bare bikini, fant jeg meg selv like blek som jeg var da jeg våknet klokken åtte, utslitt etter handling, baking ganger to og appelsinhuden var erstattet med rød og sår hud etter for hard skrubbing. Jeg lurte på hvor vårdagen jeg skulle feire hadde blitt av? I morgen skal jeg bare slappe av i bikini... etter at jeg har skiftet dekk, oljet verandaen og jogget bort valkene jeg har spist på meg gjennom vinterhalvåret, tenkte jeg.

Så, altså med nærmere ettertanke hadde jeg kanskje like dårlig tid og var like distre før ammetåken inntraff? En ting er i alle fall sikkert. Vi må gå sammen om å legge til et par timer til døgnet!