Tidligere var det snorkingen til samboeren min som holdt meg våken om nettene. Nå er jeg så trøtt at jeg sjelden hører det. Unntatt i natt. Da kom jeg på hvor ille det var. Jeg har friskt i minne hvordan snorkingen hans nesten tok knekken på meg da jeg var gravid.
Jeg knep øynene sammen og prøvde iherdig å sovne først. Han er visst forkjølet. Tidligere kunne det hjelpe med et uskyldig lite host eller hikk fra min side av sengen. Det var ikke sjelden at jeg latet som om jeg måtte hoste litt for at han skulle våkne litt til og snu seg over på siden. Ligger han på siden er det nemlig ikke noe problem, da sover han som et lite barn og er så søt når han sover. (Hvis man har et barn som liker å sove da...Ikke alle som er velsignet med slike goder!)
Havner han på rygged deriomt, er natten tung, mørk og veldig irriterende! Han er ikke lenger søt når han sover men mer som en stor og fæl bjørn som brummer. Det lille hikket eller hostet ble etter hvert erstattet med lange, falske, tunge hoseanfall som ga meg vond hals og hold nederst i magen. Hva skjedde? Tidligere kunne jeg bare gi et lite pip så skiftet han stilling, mens nå må jeg sparke løs på han eller rope navnet hans for at han skal våkne.
Det er vel sånt som følger med et samboerskap... Man blir mer vandt til hverandre og merker ikke lenger hverandres lyder. Eller rettere sagt; han hører ikke meg mens jeg hører han bedre og bedre! I alle fall om natten. Jeg får traumatiske minner fra da jeg var 18 år og hadde med min daværende kjæreste på hyttetur sammen med min familie. Han snorket som et lokomotiv. Det samme gjorde faren min i rommet ved siden av og rotweileren vår som lå utenfor rommet vårt dro tømmerstokker fra en annen verden. Mamma og jeg møttes i frustrasjon til familieråd i stuen. Hva gjør vi? Tar inn på hotell? Nei, vi må bare hoste høyt, sa mamma, som jo tross alt hadde lengst erfaring innen tema!
Jeg syns jo litt synd på samboeren min. Han får mye kjeft i løpet av natten, der han ligger og aner fred og ingen fare. Han sover jo bare og tror sikkert jeg har pådratt meg kronisk hoste.
- Unnskyld, jeg skal legge meg over på siden, sier han og legger seg over. Fem minutter senere ligger han og gaper igjen. Jeg vet hvordan tannstillingen hans står, jeg vet hvilket tempo han puster i, jeg vet hvordan han ser ut når han drømmer og jeg vet hvordan drøvelen hans beveger seg om natten. Jeg vet hvor søt han egentlig er når han sperrer øynene opp når jeg setter i gang med falske hosteanfall. Han blir glad for å se meg hver gang han våkner mens jeg bare kjefter...
- Huff, da kjæresten min, har du fått sånn hoste?
- Kremt ja, huff. Lurer på om du kanskje skal legge deg over på siden litt nå... Snorket litt vet du.
Men hva skal en stakkar gjøre? Vente på bedre tider? Spraye nesespray i nesen hans mens han sover? Har forresten prødv det ved en anledning. Det var ikke populært, for å si det mildt. Han har forsøkt et snorkemiddel uten suksess. Jeg har prødv å holde for nesen hans uten videre suksess og jeg har bedt til høyere makter uten foreløpig tilbakemelding derfra. Jeg har slitt ut fem par med ørepropper og våkner med dotter i ørene som sitter i til langt utpå ettermiddagen.
Trikset er å sovne først og det hender jeg rekker det nå i disse søvnløse tider. Menn sovner jo bare de legger hodet på puten... Ikke lett å slå den, men med baby i hus er jeg så trøtt at jeg faktisk slår han nesten hver kveld. Takk og lov!
Jeg knep øynene sammen og prøvde iherdig å sovne først. Han er visst forkjølet. Tidligere kunne det hjelpe med et uskyldig lite host eller hikk fra min side av sengen. Det var ikke sjelden at jeg latet som om jeg måtte hoste litt for at han skulle våkne litt til og snu seg over på siden. Ligger han på siden er det nemlig ikke noe problem, da sover han som et lite barn og er så søt når han sover. (Hvis man har et barn som liker å sove da...Ikke alle som er velsignet med slike goder!)
Havner han på rygged deriomt, er natten tung, mørk og veldig irriterende! Han er ikke lenger søt når han sover men mer som en stor og fæl bjørn som brummer. Det lille hikket eller hostet ble etter hvert erstattet med lange, falske, tunge hoseanfall som ga meg vond hals og hold nederst i magen. Hva skjedde? Tidligere kunne jeg bare gi et lite pip så skiftet han stilling, mens nå må jeg sparke løs på han eller rope navnet hans for at han skal våkne.
Det er vel sånt som følger med et samboerskap... Man blir mer vandt til hverandre og merker ikke lenger hverandres lyder. Eller rettere sagt; han hører ikke meg mens jeg hører han bedre og bedre! I alle fall om natten. Jeg får traumatiske minner fra da jeg var 18 år og hadde med min daværende kjæreste på hyttetur sammen med min familie. Han snorket som et lokomotiv. Det samme gjorde faren min i rommet ved siden av og rotweileren vår som lå utenfor rommet vårt dro tømmerstokker fra en annen verden. Mamma og jeg møttes i frustrasjon til familieråd i stuen. Hva gjør vi? Tar inn på hotell? Nei, vi må bare hoste høyt, sa mamma, som jo tross alt hadde lengst erfaring innen tema!
Jeg syns jo litt synd på samboeren min. Han får mye kjeft i løpet av natten, der han ligger og aner fred og ingen fare. Han sover jo bare og tror sikkert jeg har pådratt meg kronisk hoste.
- Unnskyld, jeg skal legge meg over på siden, sier han og legger seg over. Fem minutter senere ligger han og gaper igjen. Jeg vet hvordan tannstillingen hans står, jeg vet hvilket tempo han puster i, jeg vet hvordan han ser ut når han drømmer og jeg vet hvordan drøvelen hans beveger seg om natten. Jeg vet hvor søt han egentlig er når han sperrer øynene opp når jeg setter i gang med falske hosteanfall. Han blir glad for å se meg hver gang han våkner mens jeg bare kjefter...
- Huff, da kjæresten min, har du fått sånn hoste?
- Kremt ja, huff. Lurer på om du kanskje skal legge deg over på siden litt nå... Snorket litt vet du.
Men hva skal en stakkar gjøre? Vente på bedre tider? Spraye nesespray i nesen hans mens han sover? Har forresten prødv det ved en anledning. Det var ikke populært, for å si det mildt. Han har forsøkt et snorkemiddel uten suksess. Jeg har prødv å holde for nesen hans uten videre suksess og jeg har bedt til høyere makter uten foreløpig tilbakemelding derfra. Jeg har slitt ut fem par med ørepropper og våkner med dotter i ørene som sitter i til langt utpå ettermiddagen.
Trikset er å sovne først og det hender jeg rekker det nå i disse søvnløse tider. Menn sovner jo bare de legger hodet på puten... Ikke lett å slå den, men med baby i hus er jeg så trøtt at jeg faktisk slår han nesten hver kveld. Takk og lov!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar