torsdag 18. mars 2010

Noen lettelsens sukk fra en mamma...

Siden sist har jeg vært en uke på Bahia Feliz på Grand Canaria og en helg på Trysil med venninner. Jeg har oppdaget at afterski fortsatt er afterski, og det gjorde at jeg ble litt lettet igrunnen. Har ikke vært ordentlig på afterski siden før jeg ble gravid, og det har gjort litt vondt i afterskihjertet mitt, faktisk.

Nå er det egentlig elskede Beitostølen som står mitt hjerte nærmest, men jeg tok sjansen, var utro med et annet fjell og ble med til Trysil. Veldig fint fjell det også, og afterski er afterski. Det er ikke grønnere på den andre siden, men det er kanskje nesten like grønt på Trysil som på Beitostølen. Nesten! *En lettelsens sukk...*

Lille vidunder ble syk siste dagen i syden og hadde over 39 i feber på flyet på vei hjem. Det var da jeg lukket øynene og drømte meg til fjells. Stakkars liten! Mamma stikker til fjells når mini er syk, men pappa insisterte på at pappaer er også gode å ha når de små trenger trøst. Dessuten var det kanskje en fin anledning for at lille vidunder skulle legge bort mammadalt-tendensene sine for en liten stund. *Et lettelsens sukk...*




Skal si det var godt med en skillelig jentefest igjen. *Et lettelsens sukk...*
Men en ting oppdaget vi jentene på tur: Nå som vi har blitt mer "satt" i livet så var vi kanskje litt mer avslappet til sjekkehysteriet som ofte oppstår på en afterski. Vi holdt oss mer i bakgrunnen og observerte MYE rart på dansegulvet. Vi observerte tilfeldige møter blandt nyskilte 40-åringer på dansegulvet, som antakeligvis endte i fylleangst og anger dagen derpå. Vi observerte desperate kåte blikk og svette skiklær i skjønn forening. Vi skålte for oss selv med oss selv, og lo så vi ble ble støle i kinnene. *Et lettelsens sukk...*

Da vi etter et ukjent antall flasker sprudlevann fant ut at det var på tide å finne veien hjem, var vi så glade for at vi kunne legge oss og glede oss til å se våre kjære dagen derpå. Og best av alt var da lille vidunder satt i vinduet og ventet på mammaen sin søndag ettermiddag da jeg kom utenfor huset. Det blide ansiktet som smilte mot meg da jeg kom hjem, sendte fyllesyken dit peppern gror. Nå var det kun bankkontoen som kunne merke konsumet fra kvelden før. *Et lettelsens sukk...*

Vi sover fortsatt lite her i familien, men nå har vi endelig funnet årsaken. Lille vidunder har hatt en ph-måling hvor de på sykehuset la en sonde gjennom nesen hennes og ned i spiserøret. Hun hadde den der i et døgn, noe som resulterte i at vi har fått svar på hva som har plager henne. Hun har nemlig noe som heter Reflukssykdom. Gastroøsofageal refluks er tilbakestrømming av saltsyre fra magesekken til spiserøret. Dette kan gi smerter i øvre del av magen eller brystet, halsbrann og sure oppstøt. Dette er det veldig mange babyer som har, men mange vet ikke om det. Sikkert ikke godt, men nå har lille vidunder fått medisinsom vi håper vil gi virkning og bedre søvn for oss alle om et par ukers tid. *Et lettelsens sukk...*

Siden sist har jeg altså sukket en del. Men kun med lettelse. Jeg har jo funnet ut at jeg først og fremst er mamma, men at jeg fortsatt også trenger min mamma, at jeg er en liten datter innimellom. Jeg har funnet ut at jeg fortsatt kan gå på fest (viktigheten av dette kan selvfølgelig diskuteres) og jeg har funnet ut at jeg fortsatt har gode venninner på forskjellige kanter. Det ene utelukker ikke det andre, sånn som mange kanskje tror. Det livet man har settes på vent en liten stund når man får barn. MEN det ene utelukker ikke det andre, det andre må bare vente litt. Jeg er fortsatt meg, bare med flere roller. *En lettelsens sukk...*

Ingvild (Mamma, venninne, datter, søster, samboer og arbeidskollega)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar