Hva skulle vi gjort uten besteforeldre?

Siden sist har vi vært på ultralyd og sett at den lill babyen har det bra og at hun er en liten prinsesse med termin 26. desember! For tiden prøver jeg å overleve hverdagen med baby i magen og en 16 måneder gammel liten jente med mye energi.

Jeg prøver å beherske meg! Jeg er rolig, puster inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. Jeg teller til ti, noen ganger til 99, og konsentrerer meg om ikke å sprekke på 100. Ja, vi elsker mormor, som redder hverdagen fra å slå sprekker på 100!

Nylig tok min samboer og jeg med oss 6-åringen, 1-åringen og mormor til vakre Hardanger. Vi skulle i 30-årsdag lørdag kveld og mormor takket gladelig ja til å bli med hele helgen som vår private nanny. Stakkars mormor, som skremmende nok virket ganske fornøyd (?), ble plassert mellom 6-åring og 1-åring som satt i hvert sitt barnesete i baksetet av vår Renault Megane. Samboeren min, magen min og jeg plasserte oss foran. Turen gikk veldig fint, takket være elskede mormor som sang, trøstet, tørket, forklarte, matet og motiverte.
- Er det laaaaaangt igjen?
- Nå er det 5 minutter kortere enn sist du spurte. Det betyr at det er 4 timer og 55 minutter igjen, svarer mormor rolig. Hun viser 6-åringen tålmodig på liten klokke på liten arm, tilhørende liten jente som viser null tegn til tidsperspektiv på nåværende tidspungt, mens mor i forsete med mage som buler, teller til 99 og avverges å sprekke på 100…




Fremme (endelig) i Hardanger blir vi tildelt liten hytte på fin campingplass. Nydelig utsikt, men mindre nydelig hytte. Bildene på campingens nettside hadde blitt tatt med trippel vidvinkel… 6-åringen elsket vår lille bolig for helgen og var helt i ekstase da hun oppdaget at alle fem (!) skulle sove på samme rom! Vi brukte sofaen som klesskapet som ikke eksisterte og redde opp to køyesenger og en babyreiseseng i midten av det lille rommet. Her blir det så koselig altså, ropte 6-åringen, mens 1-åringen hoppet opp og ned.
- Ja, det blir det nok, svarte jeg mens jeg dunket hodet i overkøyen, så stretchlakenet spratt av hjørnet sitt og traff meg rett i øyet. Mens jeg festet det igjen, spratt et annet hjørne og traff det andre øyet.
- Nå skal mamma bare en liten tur PÅ DO, og da TRENGER JEG LITT FRED, freste jeg mens jeg forgjeves prøvde å trekke inn magen mens den dultet borti døren som selvsagt gikk innover i det lille rommet som nå inneholdt en gravid dame (på vei til do), en mormor som la på laken og snakket blidt med barna, en svett samboer som strevde med dynetrekk, en 6-åring som skulle prøve alle sengene, gjerne på en gang, og en 1-åring som bablet og strakk armene mot mammaen som vraltet seg inn mot badet for å "gå på do".

Inne på det "lille rommet" ble en mamma sittende oppå do-lokket med buksene på og telle…
- …99! Sånn småtroll, er dere sultne?
Ingen kjenner en så godt som sin egen mor. Elskede mormor tok derfor tak i situasjonen, og tok med jentene på selvplukk/kirsebærslang hos hardangerbøndene, mens mor og far fikk handle og trekke pusten.

Dagen etter satte vi mormor på lading og tok med barna i Mikkelparken, en aktivitetspark for barn. Da vi kom tilbake, var mormor ferdig ladet og klar til kveldens jobb som nanny. Samboeren min og jeg dro i 30-årsdag, mens elskede mormor nøt det hun kaller livets dessert, nemlig å være sammen med barnebarn.

Første natten holdt 6-åringen på å falle ut av overkøyen. Gravid mor måtte derfor karre seg opp i overkøyen etter 30-årsfest. Det gikk ganske greit med far i huset som lot mor i huset bruke ham som stige, i mangel på en i trè. Det var verre de to gangene mor i huset måtte ned i løpet av natten, fordi liten baby i magen sparket blære og mor måtte på do. Samboer snorket høyt og viste ingen tegn til å våkne. Ikke en gang da jeg kastet bh i hodet på ham, viste han overbevisende iver på å leke stige. Mormor våknet derimot i den andre overkøyen og gjorde store øyne da hun så sin datter henge og slenge i luften med stor mage som inneholder kommende barnebarn.

Bilturen hjem gikk fint, takket være vår private nanny i baksetet, som nok sov godt på sofaen sin da hun kom hjem til seg selv...

Neste helg reiser samboeren min og jeg til Sandefjord for å feire nok en 30-års dag. Denne gangen kommer elskede farmor og farfar og redder oss!
- Ja, vi elsker besteforeldre!