torsdag 10. mars 2011

Det er ikke plass i herberget

Jeg har registrert at det diskuteres nedleggelse av fødeavdelinger rundt omkring i vårt langstrakte land. Blant annet ville man legge ned fødeavdelingen på Ringerike sykehus. Siden jeg kommer fra området, ble jeg litt engasjert og fulgte litt med på diskusjonen, som førøvrig førte til at fødeavdelingen i Hønefoss overlever!

Se for deg dette du som vil ta fødeavdelinger av dage. Se for deg dette du som ikke har vært i den sårbare situasjonen som en fødekvinne er i, i timene før det kjære lille barnet vil ut av mors trygge mage. Hvis du ikke kan se for deg hvordan en kvinne i fødsel har det skal jeg hjelpe deg litt.

I omkring 40 uker har hun båret på barnet. Hun har vært kvalm og kastet opp, vært trøtt og sliten, hatt vondt i ryggen og slitt med hormoner. Hun har kjent et liv inni seg og ikke et minutt har gått uten at hun har tenkt på barnet eller fødselen som snart skal skje. Hun har sett for seg hvordan fødselen kommer til å bli. Hun lurer på hvor vondt det kommer til å gjøre, hvor lang tid det vil ta, om jordmoren er grei, om hun skal ta bedøvelse, om hun rekker epidural og om hun kommer til å overleve dette som de sier er de verste smertene et menneske kan oppleve. Det eneste denne sårbare kvinnen vet helt sikkert er at hun skal til sykehuset. Men vil hun rekke frem i tide? Skal hun sitte lenge og ha vondt i bilen? Tenk om hun slapp å bekymre seg for det nå som babyen snart kommer til verden. Tenk om hun kunne få føde det elskede barnet på det trygge sykehuset/fødestuen som ligger i umiddelbar nærhet av der hun bor! Tenk om de ikke har tid til henne på det store sykehuset, fordi sentraliseringen fører til dårligere kapasitet? Tenk om hun som fødende blir for dårlig overvåket? Tenk om mannen hennes ikke får bli der, fordi det ikke er plass, også må han kjøre så langt frem og tilbake for å komme på besøk… Sist men ikke minst, tenk om hun trenger akutt beredskap!?

Skal det spares penger på bekostning av fødekvinnen? Nei, jeg syns ikke det! Jeg har selv født barn og har min opplevelse av å bli sendt hjem igjen på grunn av for dårlig kapasitet. Det er ikke plass, vi har dessverre ikke kapasitet nå. Du må komme tilbake senere når du er nærmere forløsning. Her føder så mange kvinner på en gang i dag, så det er ikke plass i herberget foreløpig, fikk jeg beskjed om da jeg fødte mitt første barn på A-hus. Jordmødre løp inn og ut av rommene og kvinner hylte og skrek i kor da jeg slukøret med smertefulle rier og baggen over skulderen gikk den lange veien tilbake til bilen. De hadde ikke tid til meg… Jeg ble redd og usikker. Heldigvis bodde jeg ikke langt unna! Jeg tenker med skrekk og gru på hva som ville skjedd hvis reiseveien var lenger.
En venninne av meg fødte nettopp sitt første barn, og da hun kom til Ullevål, som hun hadde fått beskjed om å gjøre når fødselen satte i gang, fikk hun beskjed om at de ikke hadde kapasitet til å ta henne i mot, og hun måtte reise videre til Bærum, enda hun ringte først og fikk beskjed om å komme på Ullevål. Alt hun hadde foreberedt seg på og sett for seg falt plutselig i grus. Nå måtte hun finne Bærum sykehus, som ligger lenger unna, midt på natten, mens riene ble sterkere og sterkere. Hun rakk så vidt frem i tide!

Er det sånn vi vil behandle kvinner og barn i 2011? Man skulle tro at utviklingen vil gå fremover! Hvis fødeavdelinger/fødestuer blir borte frarøver man fødekvinners trygghet. Ærlig talt! Jeg syns dette er smålig… Det må da finnes mer fornuftige løsninger for å spare penger enn å legge ned fødetilbudene våre!?

Ingvild

2 kommentarer: