tirsdag 14. februar 2012

Syk, men lykkelig trøtt

Jeg er syk selv og hjemme med sykt barn. Bihulebetennelsen har sittet i over en uke og ørene er tette (Ikke helt da. Jeg hører fortsatt at de roper mamma). Vesla har hatt høy feber og fryktelig vondt i ørene sine siden torsdag kveld (eller siden tidenes morgen?), stakkars liten. Nå svelger vi pencilinen vår begge to og ser med lengsel mot sommer og sol. Rundt oss ligger rot og støv, men det får bare ligge... Vi pleier oss selv, ikke huset i disse dager.

Jeg kan bare glemme å sove, for hun sover bare et kvarter om gangen, så verker ørene og hun hyler hjelpesløst etter mamma. Jeg prøver å kople av med pc`n i fanget. Blogger litt og slapper av mens hun slapper av. Dupper av litt innimellom og merker at hendene detter ned i tastaturet. Den ene fingeren treffer Z og lager deilige sovebokstaver midt i blogginnlegget mitt.zzzzzzzzzzzzzzzzzz. Jeg må le litt og fortsetter å skrive.

Jeg ser noen få år tilbake på hvordan det var å være syk. Man kunne bare ligge rett ut og synes synd på seg selv. Hvile, soooove og slappe av. Se på tv og bare tenke på å bli frisk. I dag er det helt klin umulig. Hadde kanskje gått hvis begge barna var i barnehagen noen timer, men med sykt barn hjemme er det bare å skyve seg selv til side og gjøre det beste ut av situasjonen. I går fikk hun ikke sove i vognen sin, så vi satt begge sovende i safaen og sov et par timer. Stive i nakken smilte vi til hverandre da vi våknet igjen. Sliten, men lykkelig...

Copyright: Ingvild Drange Johnsen
Bildet tilhører denne bloggen og skal ikke kopieres eller på annen måte misbrukes.


- Åh jeg er så sinnsykt trøtt i dag. Ble sittende å se på en film til langt på natt i går, hører jeg noen sier. Jeg får lyst å si at; lille venn, du vet ikke hva du snakker om. Du er nok bare litt søvnig. Trøtt er noe helt annet det skjønner du. Trøtt det er når du sovner mens du sitter på do, eller stående mens du lager middag. Trøtt er du når du begynner å grine bare noen sier noe snillt til deg. Du er trøtt når du blir vekket hver halvtime av en baby som nesten brenner opp av feber, eller som må ammes i ett kjør. Du er trøtt når du rett og slett ikke har mulighet til å sove fordi et lite menneske er totalt avhengig av at du er våken. Du er trøtt når du krangler med amboern din midt på natten mens barnet hyler og du ikke husker et ord av hva som ble sagt dagen etter. Da er du trøtt, lille venn. Den filmen din kan du dra lenger ut på landet med! Wræææl, du skjønner ingen ting om hva det er å være trøtt! Jeg eier ordet trøtt. Det er vi foreldre som er trøtte! Jeg skjønner ikke hva dere snakker om...dere kan jo bare sove når som helst nesten!?

Alt det og mere til får jeg lyst å si. Men så tar jeg meg i det og husker godt at jeg var ganske så trøtt før jeg fikk barn også. Forskjellen er bare den at da kunne jeg jo bare bestemme meg for å sove etter jobben for eksempel. Eller da jeg var syk. Mange sier; bare vent. Om noen år får du de ikke opp av sengen og da kan du sove lenge. Ja, jeg vet det. Jeg går ikke rundt og tror at jeg skal ha det sånn her for alltid, men nå har vi levd med lite søvn i tre år, og det må være lov å si at det er litt trøtt? Man lever (heldigvis egentlig) i nuet. Man kan føle seg like trøtt når man er 20 år og har sett en nattfilm, som når man nattevåker et barn. Man kan ikke sammenlikne eller irritere seg over at man ikke visste bedre og satte mer pris på søvn og to minutter for seg selv da man var 20. Det går ikke an å tenke sånn. Man må bare gjøre det beste ut av situasjonen og kople av når man kan. Om man ikke får sovet, så kan man slappe av på andre måter, som for eksempel å skrive dette blogginnlegget, liggende med laptoppen på fanget, fortsatt i pysj, uten sminke og med håret til alle kanter. Dette er legende og avkopling for meg.

Jeg setter barna mine først og kunne skrevet tonnevis med blogginnlegg om hvor fint det er å være mammaen deres og hvor glad jeg er i dem. Jeg smiler hver gang jeg ser dem, til og med klokken fire på morgenen når vesla er klar for å kalle på dagen. Men her Bak fasaden er det lov å klage litt, eller rettere sagt fortelle sannheten. Det er ikke flaut, man er ikke en dårlig mor hvis man er sliten og trøtt. Det er ikke skam å innrømme at alt ikke er en dans på roser. Alt er ikke lyserosa Bak fasaden. I alle fall ikke bak denne fasaden. Men ville vi byttet det bort mot noe som helst annet? Nei, ikke for noe i verden! Lev i nuet og ta deg en blund på do innimellom, så blir alt så mye bedre skal du se! Si at du skal på do. Legg deg på det varme badegulvet når pappen eller andre voksne er til stede, sett på vekking på telefonen din ti minutter frem, du sovner når hodet treffer håndkleet. Klokken ringer, du vasker hender, trekker opp, går ut fra badet og fortsetter som før, bare litt mer opplagt ;-)

Ingvild

4 kommentarer:

  1. Sender deg en stor klem jeg. Her er vi på fjerde året uten sammenhengende netter. Har bare innfunnet meg med at sånn er det bare. Det går nok over. Om en stund. Jeg har innfunnet meg med at man kan overleve med å vandre rundt som en zombie. At hukommelsen ikke er helt som den var før - det er ikke ammetåka, det er søvnmangel. At man ikke kan få to minutter for seg selv på do, eller at huset alltid står på hodet. Jeg heller ville ikke byttet det bort mot alt i verden, men akkurat nå kjenner jeg at en helg, alene, på et hotell med IKKE FORSTYRR-lappen hengende lett synlig på døra - hele helgen - ikke hadde vært så dumt. Men, jeg har funnet en krem som hjelper...eller, jeg ser i affall ikke så trøtt ut...og det hjelper jo...litt...

    Prøv å sove litt innimellom slagene, og så har jeg hørt rykter om "at om hundre år er alt glemt". Og det er jo ikke så rart...Hukommelsen ryker lett uten skjønnhetssøvnen...hihi!

    Finfin tirsdag til deg!

    SvarSlett
  2. Hahaha, artig sagt:) Ja, man må bare innfinne seg med situasjonen. Ikke mye annet å gjøre! Drømmer om hotelltur jeg også. Har en plan om en om ikke så altfor lenge også!

    Super tirsdag til deg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å se en "bak fasaden" blogg ;) De fleste av oss har det jo som deg, men de velger og ikke skrive om det. Derfor er det så fint å se de som ikke gjemmer seg bak masse bilder og lite tekst, men de tørr å skrive om livets realiteter. Det får hvertfall meg til å føle meg normal og det er greit å vite at det er ganske mange som meg :)
      Morsom lesning og godt fortalt og ikke minst - jeg kjenner meg veldig igjen ;)
      God helg og god bedring!

      Slett
    2. Hei til deg i de dype skoger:) Hyggelig at du tok turen bak fasaden;) Takk for hyggelige ord om bloggen min! Setter pris på det. Det er nok mange som oss ja, så vi er nok helt normale ;)
      Liker bloggen din også!!

      God helg til deg!

      Slett