mandag 23. april 2012

Bomull i hodet

Barna mine er nå 3 år og 16 måneder. Jeg må vel nesten si at ammetåken har lagt seg nå. Likevel befinner jeg meg ikke i totalt klarvær, foreløpig. Jeg tar meg selv i å stille de dummeste spørsmål og bruker lang tid på å de enkleste ting på jobb.

Før jeg fikk barn satt jeg skjerpet på pressekonferanser i rådhuset i Oslo og på bydelsutvalgsmøter og noterte, stilte spørsmål, knipset bilder og svarte på meldinger med mobilen min samtidig. Jeg kunne huske sitater fra politikere i dagevis, og kunne ofte skrive artikkelen uten å kikke i notatblokken. Det var helt blå himmel og klar sikt!

Nå er det som om jeg har bomull i hodet.  Jeg er en levende A-plan. Jeg har tusen tanker i hodet på en gang. Jeg må bla opp uendelig mange ganger i A-planen (les:hodet mitt) fra jeg står opp om morgenen til barna er levert i barnehagen.
 
Mandag: 3-åringen skal ha med yoghurt til ettermiddagsmåltidet og begge skal ha med klær til skiftekurvene, nyvaskede parkdresser og regntøy. Støvler, luer, votter, halser, tykke sokker. Har jeg husket alt? Krysser fingrene for det. 

Tirsdag: 1-åringen skal ha med yoghurt til ettermiddagsmåltidet, tursekk med sitteunderlag og varm drikke.

Onsdag: 3-åringen skal ha med yoghurt til ettermiddagsmåltidet, tursekk med sitteuderlag og varm drikke. 

Torsdag: 3-åringen skal ha med tursekk med sitteuderlag, men bare annenhver torsdag. Men hvilken torsdag er det nå? Er det egentlig torsdag i dag? Ja, det var da onsdag i går!? Ja!
 1-åringen skal ha med tursekk med sitteunderlag og varm drikke. 

Fredag: Det er "Ha-med-dag" for 3-åringen som skal ha med seg en egen leke. Puh, husk å ta med alt vått og skittent tøy hjem til vask, drikkeflasker, ha-med-leke og glem for all del ikke barna. Nei, det er ikke jeg som henter i dag... Sender sms til samboer med alt han må huske å ta med hjem. 

I tillegg skal de omtrent hver dag ha med seg en spennende frokost i hver sin matboks. De skal helst ha på seg klær som passer, og som er riktig for været. Ikke nok med det. Jeg må dusje, kle på meg, sminke meg og ordne håret (hvis jeg rekker) mens jeg sleper to barn rundt på badet hengende i et bein hver.  Som om ikke det var nok må jeg minne samboer på alt han skal huske!

Når jeg endelig kommer meg på jobb har jeg hatt gjøremål på morgenkvisten, som jeg tidligere trodde man måtte bruke en hel dag på å rekke. Alt dette før klokken er åtte nullnull. 
Så får jeg et enkelt spørsmål av min kollega, og jeg klarer ikke tenke. Jeg skjønner ikke dette enkle spørsmålet. Jeg kopler ikke hva hun snakker om.

Etter å ha svart noe som ikke matcher spørsmålet over hodet, skjønner jeg plutselig at jeg er helt omgitt av bomull. Det går så tregt at jeg melder overskyet. Husket jeg bleiepakken som skulle leveres i barnehagen? Sluttet hun å gråte etter at jeg kysset henne farvel? Har hun varme nok sokker til å ha i støvlene sine i dag? Håper samboer rekker å hente dem litt tidlig, slik at de ikke blir helt utslitt, stakkars små. Å, nei! Jeg glemte å skrive oss opp på dugnaden i barnehagen og sette meg opp på foreldresamtale. Det MÅ jeg huske etterpå. Nei, det er ikke jeg som henter i dag. Må huske i morgen!

Hæ? Nå håper jeg snart klarværet er tilbake og at skyene trekker seg så smått bort. Jeg trenger mer lagringsplass mellom ørene, og jeg tror jeg får litt bedre plass av å blogge ut litt informasjon her! Er det flere enn meg som har det sånn?

Ingvild

Ps. Hva var det jeg skulle huske til i morgen igjen? 
- Jo, nå husker jeg det. Ta med yoghurt til dugnaden og legge gummistøvlene inn i kjøleskapet! Var det ikke det? Er det mandag eller tirsdag i dag?


17 kommentarer:

  1. Hoho, dette var kjent ja!
    Hilsen Silje, mamma til to på 2 og 4. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, og tror du ikke jeg glemte en dag med yoghurt da jeg skrev innlegget? :)

      Hilsen Ingvild
      Ps. Fin blogg du har!:)

      Slett
  2. Hahahahaha, som jeg skulle skrevet det selv, selv om jeg har et barn hjemme og et i barnehagen... så kanskje litt ammetåke enda...EN viktig ting skulle jeg huske i dag, EN ENESTE og det var svarslippen på at vi takker ja til barnehageplass. Jeg har skrevet det på mobil og en kalender som rommer en hel vegg men husket jeg det?.. Selvfølgelig ikke!:)

    Festlig lesing, takk som deler:)

    Tonje

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh, takk Tonje:) Håper det ordner seg med barnehageplassen likevel!? Man kjenner ikke seg selv igjen, men vi får håpe det snart "lysner" ;)

      Hilsen Ingvild

      Slett
  3. Ai ai ai, kjenner meg igjen, ja! Har tre små. 2, 7 og 9 år. Og jeg sier bare: takk og pris for at de har fått frokost i barnehagen! Skulle ønske skolen hadde samme tilbudet. Men den gang ei. Skoleungene må fores før de stikker i vei om morgenen. ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, heldigvis kan vi sende med en matboks til frokosten:) Minstemann her vil likevel gjerne ha litt mat med en gang hun våkner, for sikkerhets skyld;) Så blir vi gode sjonglører da, og hvem vet, kanskje gagner det arbeidsplassen i det lange løp? Vi blir jo multikunstnere, tross alt!

      Hilsen Ingvild

      Slett
  4. Oh, Yes! Veldig gjenkjennbart...Og vi har bare en;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, man er i en boble i denne småbarnsfasen. Koselig, men litt komisk å se tilbake på vil jeg tro;)

      Klem

      Slett
  5. Herlig skrevet ... og ja, jeg kjenner meg igjen, tiltross for at vi bare har en og han er tre år.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Kathrine! Ja, en eller fem, tåken legger seg visst uansett ;)

      Hilsen Ingvild

      Slett
  6. Takk - jeg ler og ler , så fantastisk at det finnes flere av oss; hilsen meg som har resignert, og sagt opp jobben med 4 møter daglig, dresskledde menn og stæsja damer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, takk takk :) Har resignert og sagt opp en liknende jobb jeg også. Må følge hjertet mens nå mens hodet er i dvale;)

      Hilsen Ingvild

      Slett
  7. Akk, så kjent! Barnetåka kan ta knekken på selv de mest iherdige hjerneceller! *humrer*

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det skal være sikkert og visst! Får håpe de iherdige hjernecellene våkner til live igjen etter hvert da;)

      Hilsen Ingvild

      Slett
  8. Fantastisk!! :-D kjenner meg virkelig igjen ;) ha en fin ......torsdag??

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Bine:) Ønsker deg en fin... onsdagskveld! ;)

      Hilsen Ingvild

      Slett
  9. Du er ikke den eneste nei!!! Kjenner meg igjen her :-) Hukommelsen er heller dårlig her i gården og... Jeg har ei på 4 og ei på 1, men er heldigvis hjemme litt til. Men kjenner jeg gruer meg litt for hvordan det blir når jeg er tilbake i full jobb til høsten... Men heldigvis blir det pappaen som må ta seg av leveringen som oftest da han begynner senere enn meg på jobb ;-) Og i vår barnehage får de alle måltider, så slipper matpakker! Deilig! Jeg får nok bruke siste del av permisjonen til å få skikkelige rutiner og system på plass :-P

    SvarSlett