fredag 10. februar 2012

Gi mamma fem minutter a!?

Langt der inne er jeg fortsatt... Tror jeg? Jeg mister nesten litt kontakten med meg selv. Ingvild...Ingvild....Iiiiiiingviiiild! Er du der Ingvild? Jeg husker ikke hvem jeg er. Jo, jeg er Ingvild. Hun som har masse venner, som regel i godt humør, oversosial og glad i en fest. Jeg er livredd for å gå glipp av noe og følger moten. Ingvild er sikker på seg selv og følger med i tiden... Men hvor er hun? Hun er i dvale...- MAMMA! Maaaaammaaaaaaa
- Ja! Hva er det? Til tjeneste! Jeg sitter på do, jeg skal bare sove litt her...eh, nei jeg mener jeg skal bare gjøre meg ferdig her.
Nei! Dere kan ikke sitte på fanget mitt nå. Jeg er på do, alvorlig talt. Gi meg den dorullen! Nei! Ikke spise dopapir lille venn, nei, nei, legg fra deg den barberhøvlen! Neeeeei, neeeei, ikke lov. Den er pappa sin. Pappa sin. Oioi, nei nei. Ikke opp i potten lille venn. Vent litt, mamma skal bare tørke seg i FRED! Breeeeede, kan jeg få fem minutter på do?

Pappa henter to hylende jenter. Maaaammaaaaa, jeg vil til maaaammaaa.  Du våkner så mange ganger om natten at du mister telling, du blir dratt ut av den nydeligste søvn 04.45... NULL FIRE FØRTIFEM, hver bidige dag. Du smiler til de mest dyrebare du har, tørker søvnen ut av øynene og prøver å gå i dusjen. Du rister en liten tøysekopp av foten og lukker dusjdørene uten å klemme fire små hender som strekker seg mot deg. Pappa frister med fang, smokk og tøysete grimaser, men de har bestemt seg; de vil inn i dusjen til MAMMA!

Så bærer han de ut og jeg hører de tøyser og tuller. De klarer seg uten meg og jeg blir lettet. Jeg rekker å ta balsam i håret i dag, tenker jeg. Kanskje rekker jeg å føne håret i dag? Mammaaaaaa, jeg vil at DU skal smøre brødskiven min! Jeg prøver å stenge skrik og skrål utenfor dusjhimmelen, men ubevisst skyller jeg balsamen ut av håret før tiden, tørker meg i en fart og setter håret i en knute.
Ingviiiiiild, du skulle jo føne håret. Jaja, det er jo ikke så nøye. Kan fikse håret etter at de har lagt seg i kveld. Ja, i kveld skal jeg ha spa på badet!

Du smører matpakker, tørker melk som renner ut over hele bordet, trøster, skifter til ny strømpebukse på minsten som sølte, forsikrer meg om at far i huset har husket matpakken sin, pakker barnehagesekkene, kler på jentene og pakker oss inn i bilen. Mammaaaaa, jeg vil høre på barnemusikk. Høyere! Høøøyre mammaaaaa! Jeg kjefter og smeller litt bak rattet, drar barna inn i barnehagen, ser stolt på barna mine og kysser hade. Setter meg i bilen, føler meg ikke fresh, men savner barna litt allerede. Håper de får en fin dag og at de ikke er alt for slitne når jeg henter de. Hvis jeg skynder meg ut fra jobb, når jeg er ferdig, så får de litt kortere dag i barnehagen. De trives godt, men de blir slitne de også.

Jeg kjører mot jobben og oppdager med glede at jeg er litt tidlig ute. Jeg kjører meg en ekstra omvei. Oppdager etter et par minutter at jeg synger til Barnas Beste. Rister oppgitt på hodet og setter over på radioen. Nyyyyyyter de ti minuttene jeg har alene i bilen med radioen på. Herregud, jeg er alene! Fremme på jobb, fem timer etter at jeg stod opp. Jobber i åtte timer. Kjører til barnehagen og henter to slitne søte små kropper. Blir nesten spist opp av to kosemonstre. Lager middag med en liten hjelper på stol ved siden av og en enda mindre hjelper som spiser det vi mister på gulvet, mens hun henger rundt leggen min. Sleper foten med henne hengende på bort til kjøleskapet for å hente ut gulerøtter og sleper meg og henne tilbake til benken, samtidig som jeg lener meg over kokeplatene slik at ikke hjelperen på stol skal falle for fristelsen og kjenne på den rødglødende platen. Middagen er ferdig, far i huset kommer hjem og jeg sniker meg til fem minutter "på do" (på facebook mobil eller ligge rett ut på badegulvet) Trekker opp og går ut fra badet med et smil om munnen. Koser oss sammen ved middagsbordet og lader opp til spa på badet.

Barna legges, jeg skal bare sitte fem minutter i sofaen før jeg skal kose meg på badet. Eller kanskje jeg rekker det i morgen tidlig? Var deilig sofa dette her. Så skjer det... Når du trodde du ikke kunne bli mer sliten, så får vesla ørebetennelse med brennende panne for fjerde, eller femte (?) gang siden hun startet i barnehagen i begynnelsen av januar. Du kan se langt etter spa på badet og stålsetter deg til nok en natt med førti oppvåkninger og legevaktbesøk sammen med andre strømper av foreldre med barn med ørebetennelse.

De gode vennene mine har jeg fortsatt, heldigvis! En dag skal jeg ha tid til å sove ut, føne håret hver dag, sminke meg, trene, shoppe klær til meg selv og ikke minst gå på date med samboern min. Kanskje jeg til og med orker å se ferdig Senkveld på fredagen.
Jeg vet at jeg kommer til å savne denne tøffe tiden, for selv om den er gjennomsyret av søvnløshet, frustrasjon og kamp mot tiden, så er det den beste tiden i mitt liv. Jeg kommer sikkert frem igjen en gang. Jeg er fortsatt meg langt der inne bak mamman. Jeg setter stor pris på alt jeg får gjennom barna mine! I tillegg til å være trøtt ler jeg mye og blir varm om hjertet. Men jeg har snart bursdag og da ønsker jeg meg en god lang natts søvn!! Datoen er 6. april. Er det notert?

Zzzzzzz, natta!
Ingvild

16 kommentarer:

  1. For et fantastisk innlegg! Kjenner meg virkelig igjen i det du skriver :)

    SvarSlett
  2. Så utrolig bra skrevet, Iiiiiiiingviiiild! Levende, morsomt og alvorlig på samme tid. Slitsomt nå, men du kan trøste deg med at du FÅR mer egentid snart! Da kommer du til å savne maset, de små bollekinnene og stemningen..... En slitsom men utrolig fin tid i livet :-)

    SvarSlett
  3. Line, det er det jeg vet. Jeg syns allerede tiden går for fort. Samtidig gleder jeg meg til å få alenetid ( i det minste på do). Tenk om vi kunne hatt bollekinnene for alltid... :)

    SvarSlett
  4. For et fantastisk innlegg, Ingvild! Sånn har vi det også... Du tar det på kornet! Når jeg skulle legge meg fant jeg Emil 4 på min side av sengen. Det gikk fint- til Mikkel 2 kom noen timer senere. Da hadde Anders lagt seg i mellomtiden, og erfaringsmessig er det litt trangt med alle fire- så jeg skulle være lur å snek meg inn å la meg alene i sengen til Emil. Dit kom først Emil, så Mikkel- da ble det så trangt at vi alle gikk tilbake til dobbeltsengen alle sammen. I tillegg til oss fire- har Ole Brum til Mikkel, Lynet McQueen og Bill vært oppi sengen i natt... Har du hørt sangen "Hverdag" av Louis Jacobsby? En nydelig sang om slitene og lykkelige småbarnsforeldre- jeg blir like rørt hver gang!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Marianne:)

      Takk for det! Hehe, jeg må le av sovingen deres. Ja, den sangen har jeg på en cd i bilen, den er fantastisk fin og rørende. Tenk at man kan være så sliten og så lykkelig på en gang! :)

      Slett
  5. Tårene triller! Det er som om jeg skulle skrevet det selv. Flott innlegg. :)

    SvarSlett
  6. Hahaha, denne kjenner jeg meg lett igjen i!!
    Her er jeg alene med ungene, og det kan være direkte interessant til tider :) Alenetid på do? Har vi ikke sett..Middagslaging? Artig affære-en må fiskes ut fra badet der han sitter lykkelig foran kattematskåla, og ei må forklares at nei Yrja, vi spiser ikke telys, det er faktisk mat snart..
    Likevel...jeg vil ikke bytte med noen, og gruer meg nesten litt til de begge begynner fulltid i barnehage, selv om jeg sannsynligvis kommer til å være så glad for noen timer alene at jeg ikke kommer til å få brukt den til noe som helst :p

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehehe, ja det er mye rart man drar ut av fingrene på disse små. Dessuten blir man kreativ av å finne metoder som gjør dagen enklere;)Lykke til med barna i barnehagen. Det blir nok deilig:)

      Slett
  7. D kommer en tid.. :-) og hvem e stor og hvem e liten da? Men håper vi får litt egentid på do før den dagen kommer at du skal blåse din medvind inn i deres seil.. nydelig innlegg! Sofie

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det kommer en tid... Snufs... Litt vemodig, men sånn er livet:) Vi får nok mye egentid på do innen den tid. Fint beskrevet Sofie:) Tusen takk! Ingvild

      Slett
  8. Tro meg når jeg sier at du kommer til å savne denne tiden....


    Petrus

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg vet Petrus... Jeg savner den nesten litt allerede:) De blir så alt for fort store!

      Slett
  9. Ha ha,flott innlegg,husker det som det skulle vært i går,det er over 20 år siden mine var små,og ja tiden går så aaaaallt for fort.

    SvarSlett